Eidsvollgate 45 / 4307 Sandnes / Mobil: 960 15 641 / E-post: post@funkishuset.nokontakt
logo
Meny

Et dikt fra innsiden
– Thomas' ord til Funkishuset

I forbindelse med Funkishusets 20-årsjubileum fikk vi en helt spesiell gave: Et dikt skrevet av Thomas. Diktet er ærlig og rørende – og det beskriver livet på en måte som bare Thomas kan gjøre.

Med hans tillatelse får vi lov til å dele diktet med dere her – i sin helhet, med hans signatur og bilde. Det er en påminnelse om hvorfor steder som Funkishuset finnes, og hva det betyr for dem som trenger det mest.

line

M.I.P

1. Eg Sto i butikken, når eg hørte musikken, rett oppi bakken, nå kom eg t parken, akkurat våre å henta den den statlige knarken, fyre en røyg å stryge forsiktig barten. Nå ska d bli musikk i parken. Så Nå må di se t å få opp farten, for d begynne å fyllas opp her rundt kjerken, Någen legge seg ner. Andre tar av seg kler, å Andre leide itte sykklar di kan ta me seg. Når ingen ser. 

2. Nå!!! Vill folk digga å rocka, for di har alt begynt å smug titta på klokka, Byen fylles opp me russer å jævla store busser. Røde, blåe, grønne å svarte som drikke å feste så lenge russa tiå vare. Funkishuset fylle året, så i dag ed ikje heroin, amfetamin eller annet svin som renner I årene, d holder me vinden som blåser l hårenene å musikken som rører folk til tårene. 

3. Her sitte dokk me øl å cider, skjult I en dyre berepåse, På jubileum må en jo passa seg for delerium. Sett dokke her, nyt musikken under disse flotte trer. Naboane va kje blie, heilt t di fekk en pris, står di nå bare å glise. Her står me å spille me kroppen full av pille. I lysthusett presten, vett me alle at d som sjer der e mye verre en pesten, nyd heller festen. 

4. Hysj, Hysj. nå e der gang i parken, byens eldste, me den store kjarken. Funkishuset fylle året, ansatte å antastete har mista håret, någen komme, å andre har kommet seg avgårde, sånn har di holdt på I tjue lange år, å rensa mye, mye mer sår. Må di bestå I tjue år t, så opp me lommabøgene, ska me få dette t. Ingen vill huset ska få trøbbel igjen, for dette e faktisk manges hjem, så gi I sleng. 

5. Någen sette en smell, uden frykt for å få seg én karamell. Unge, gamle å stein galne, vandre rundt dag å natt her i byens elste park. Russen har sex i et kratt, andre kline en lørdags natt eller lusker rundt itte en plass, for å pissa uden å bli tatt, men i dag e d jubileet t di som så lenge har holdt oss i live, å trøsta alle di som griner. Å Dele ud på hammer å spiker. 

6. Mange navn, ennå mer fjes som me dessverre ikje lenger ser her. så ta me nalokson spray, når dokk går din vei, uden fønkis ville mye mer tatt fortidlig kvelden. For d om di har daua som fluer di siste årå, vill me ikje ha mer på bårå, la FunkisHuset stå, kanskje mer liv får lov t å gå, heilt t di blir grå å slide me å stå. Me har blitt så jævla få nå. 

7. Siden dette blei bygd, har mange politikere stått på denne paviljongen me nå står på, å sånn har den stått urørt i snart hundre å femti år, å må nok ha fått sine sår i løpenes år. Siden atten åttito har parken stått i ro. Kun én maskin som dele grasset i to. Men någen i bandet vill någe jævli på do. Ligavel står me å ska rocke, å d kun for dokke. Å spille holde oss snille, så tygge mindre pille, drikke nesten ikje. 

8. Musikk I parken, e jo viktig når FunkisHuset fylle året, så nå kan dokke endelig setta I gang å slenga me håret, én vett aldri om me får oppleva d neste året. Gratulerer så mye t Funkishuset som har gitt oss så mye, tar i mot folk som e heilt på trynet, som di nok heller sko ønska di bare konne satt på flyet. Å dokk som e her, pass på, me har alle mista jævla mange nå. 


☆ Thomas Berge✩

Konsert%20TB
TB2
line